poshbecky segði :altso tað er so simpult...tað er bara fjas, tá ið fólk siga, at tey ikki vita, hví tey eru feit...tey eta ov nógv, og røra seg ov lítið...t.e. tey koyra meira inn, enn tey forbrenna...it´s all simple maths
Tjaa.. så simpelt er det vel ikke. Om det var simpelt, hvorfor er ca 30% av den nordiske befolkning overvektig? For enkelte er det nok snakk om fysiologiske årsaker, eksempelvis stoffskifteproblemer. Eller PCOS, som ofte gjør at man er mer utsatt for fedme. Da kan det sikkert være vanskelig å vite hvordan man skal regulere kosten etter det. Noen blir tykke av medisinering, eksempelvis antidepressiva. Jeg kjenner ei jente som har vært slank hele livet, ufattelig blendende vakker, og p.g.a sykdom ble hun "seendes" overvektig ut. Dvs, det var ikke fett, men enorm vann-oppsamling. Hun fikk et mer eller mindre "måneansikt".. Hun fikk føle på egen kropp hvor store sosiale endringer det vil si å bli møtt som et slankt menneske kontra et tykt. Noen er overvektige fra de er barn av, kanskje fordi foreldre mangler kunnskap og erfaring om fedme. Idag er fokuset på fedme ganske belyst, som forhåpentligvis vil forebygge at kommende barn blir tykke. Barn som har vært tykke vil alltid føre en kamp mot egen kropp, da fettceller er bygget slik at de alltid vil opp til sin max-størrelse. Dvs at de kan tape seg, men på lang sikt vil kroppen sette inn mye "beredskaps"mekanismer for å komme tilbake til den max-vekten den engang hadde. Denne utfordringen kjenner ikke normalvektige til.
Det er mye negativt stigma rettet mot overvektige, at de er dumme, at de er dovne, at de ikke gidder å gjøre noe selv, osv osv. For særdeles mange er fedme relatert til missbruk på samme måte som andre avhengighetsproblemer, eksempelvis narkotika og alkoholisme. I Norge har de gått så langt at de har opprettet et senter for sukker-avhengige. (SEMSA - Senter for Mat-og sukkeravhengighet)
De aller fleste overvektige vet nok kanskje hva som er sundt og usunt, men det kan være langt mellom liv og lære. Alkoholikere flest vet vel sikkert også at det ikke er særlig konstruktivt å drikke for mye. Alikevell klarer man ikke leve opp til det fornuften sier. Jeg er dog ikke en av de som mener alkoholikere kan "takke seg selv". Det er en sykdom. Og det mener jeg også fedme er.
Når det er sagt må selvfølgelig alle ta ansvar for egen kropp og helse, så til syvende og sist er det bare den tykke selv som kan gjøre noe med fedmen. Ingen andre. Akkurat som en diabetiker må lære seg å leve et liv tilpasset diabetesen, må en person med lavt stoffskifte, eller andre årsaker til fedme - lære seg å leve et liv som tar hensyn til det.
Men det var en degresjon.
Orsakið meg, men "not sure if srs"? Makan til idiotiskan pástand skal mann leita longi eftir. Tað er rætt, at tað snýr seg fyrst og fremst um at brenna meiri orku enn ein etur, men um ein vil brenna feitt og ikki vøddar er tað av alstórum týdningi at eta rætt, tvs. nógv protein, lítið av ósunnum feitti og kolhydratum. Maturin er alfa og omega í smb. við feitttap, "at røra" seg kemur í aðru røð.
